Styrets årsberetning

STYRETS ÅRSBERETNING

Konsernets virksomhet og lokalisering

Grieg Seafood Konsern (GSF) er en av verdens største lakseeoppdrettere og hadde en produksjon i 2017 på 62 600 tonn sløyd vekt. GSF har 83 aktive konsesjoner og lisenser for lakseoppdrett og fem konsesjoner med smoltproduksjon. Den totale produksjonskapasiteten er 100 000 tonn sløyd vekt. GSF ble etablert for 25 år siden og har i løpet av disse årene, gjennom kontinuerlig forretningsutvikling, blitt en ledende aktør innenfor akvakultur. Den forretningsmessige utviklingen av konsernet baserer seg på lønnsom vekst, innovasjon og bærekraftig samspill med naturens ressurser. GSFs visjon «Rooted in nature – farming the ocean for a better future» beskriver hvordan konsernet akter å gjøre en forskjell og hva GSF har som mål å få til. Konsernet ser ingen motsetninger mellom bærekraftig bruk av ressurser, sunn mat og lønnsomhet. GSF sine ansattes kompetanser og innsats er avgjørende, og gjennom en ny digitaliseringsstrategi for konsernet er målet å innta en ledende rolle i bruken av ny teknologi. Målet er å forbedre GSFs prestasjoner.

Styret i Grieg Seafood ASA. Fra venstre: Wenche Kjølås, Ola Branaas, Andreas Kvame (CEO), Asbjørn Reinkind, Karin Bring Orgland og Per Grieg jr. (Styreleder)

GSF driver produksjon av og handel med bærekraftig oppdrettet laks, samt virksomhet som står i naturlig sammenheng med dette. Grieg Seafood ASA (Selskapet) er morselskapet. GSF har virksomhet i Finnmark og Rogaland i Norge, i British Columbia i Canada (BC) og på Shetland/Skottland (UK). GSF eier 60 prosent av Ocean Quality AS, som er salgsselskapet. Ocean Quality har kontorer i Norge, Canada, USA og på Shetland (UK). Hovedkontoret er lokalisert i Bergen. Selskapet har vært notert på Oslo Børs siden juni 2007.

Hovedpunkter for 2017

  • Høyeste omsetning i GSF sin historie, MNOK 7 017.
  • Svakere priser enn forrige år, men fortsatt gode priser og en god underliggende etterspørsel.
  • Gode resultater de to siste årene har gitt mulighet for utbetaling av utbytte på NOK 4,00 per aksje.
  • God soliditet og likviditet gjennom året har gitt lav rentemargin og god fleksibilitet.
  • GSF har inngått samarbeid med Bremnes Seashore AS og Norway Royal Salmon ASA vedrørende investering i smoltproduksjon, noe som skal bidra til GSF sin vekststrategi.
  • GSF Finnmark har fått godkjent to nye lokaliteter og ASC sertifiserte to anlegg i 2017.
  • I tråd med konsernets vekststrategi ble det satt ut 26 millioner smolt i 2017, det høyeste antall noensinne.
  • Produksjonen i Norge har vært tilfredsstillende, men lav sjøtemperatur har medført redusert produksjon gjennom året.
  • På Shetland har produksjonen vært preget av biologiske utfordringer gjennom året, men ved årslutt var situasjonen stabil.
  • Produksjonen i BC har vært god, og de iverksatte tiltakene har gitt resultater.
  • Det ble satt i gang utvidelse av smoltanlegget i Finnmark i 2017, samtidig som utvidelsen av anlegget til Rogaland ble ferdigstilt.
  • Styret vil foreslå for generalforsamlingen å betale ut et utbytte på NOK 2,00 per aksje for regnskapsåret 2017.

Redegjørelse for konsernregnskap

Konsernregnskapet er avlagt i henhold til internasjonale regnskapsstandarder (IFRS).

Resultat

Salgsinntektene ble MNOK 7 017 i 2017, en økning på 7,2 prosent sammenlignet med året før. Det er den høyeste omsetningen i GSF sin historie. Totalt ble det slaktet 62 598 tonn

(64 726 tonn i 2016) – en reduksjon på tre prosent. EBIT før verdijustering av biologiske eiendeler ble MNOK 904, sammenlignet med MNOK 1 168 i 2016. EBIT per kg før verdijustering av biologiske eiendeler ble NOK 14,40 mot NOK 18,00 i 2016. Resultatnedgangen er en konsekvens av svakere laksepris andre halvår og liten mulighet til å endre på planlagt slakting i forhold til svingninger i prisene. Økt krav til felles brakklegging og kjønnsmodning medfører at slaktingen ikke alltid kan tidsbestemmes optimalt med tanke på slaktevekt og pris. Tilbudsveksten økte betydelig utover annet halvår, og i fjerde kvartal var prisene markant ned fra første kvartal. Det har vært en underliggende høyere kontraktspris enn spotpris gjennom året, hvilket har medført en nedadgående pristrend gjennom året som en konsekvens. Kontraktsandelen for GSF var 21 prosent for 2017. GSF har en stor andel salg i spotmarkedet men har allikevel klart å oppnå høyere realiserte priser enn spotmarkedet på grunn av effektiv salgshåndtering i Ocean Quality.

Salgsinntekter per segment
(ex Ocean Quality)

EBIT per segment

shutterstock_792663094

Kostnader til behandling, og ikke minst til forebyggende tiltak mot sykdom og lus, har økt for hvert år. Det å ha tilgjengelig utstyr og ressurser til å håndtere biologisk utfordring raskt og effektivt, er kostnadsdrivende. Man må være proaktiv for å minimere konsekvensene.

Det har vært tilfredsstillende produksjon i sjø i Norge første halvår 2017, mens siste del av 2017 har vist noe svakere tilvekst. Lav sjøtemperatur har gitt lavere vekst. BC har hatt et godt produksjonsår, og tiltakene som ble satt i verk i 2016, har gitt svært gode resultater. Shetland har hatt svak vekst på grunn av biologiske utfordringer som lus og alger. Generelt økende biologiske utfordringer i næringen, med lus som det største problemet, har de siste årene gjort det vanskelig å øke produksjonen.

Smoltproduksjonen har vært god gjennom hele året for alle regioner. GSF har fulgt opp sin vekststrategi og satte ut 26 millioner smolt i sjø i løpet av 2017, noe som er en økning på 27 prosent fra 2016. Dette er det største antallet smolt konsernet har satt ut i sjø noen gang.

Det var en nedgang i fôrprisene i 2017 sammenlignet med 2016. Prisreduksjon har vært drevet av god råvaretilgang. Økt bruk av spesialtilpasset fôr kan gi økt fôrkostnad. Fôrprisene er sensitive for både marine og vegetabilske råvarepriser, som varierer med sesongmessige fangst- og produksjonsforhold.

EBIT etter verdijustering knyttet til biologiske eiendeler var MNOK 813 mot MNOK 1 683 i 2016. Forventinger om lavere priser i 2018 i forhold til planlagt slaktetidspunkt ga en negativ endring på verdijustering av biologiske eiendeler i forhold til 2017. Netto finanskostnader var MNOK 14 mot MNOK 135 i 2016. Rentekostnadene var vesentlig lavere i 2017 enn i 2016 på grunn av god likviditet gjennom året og lav rentemargin. Redusert netto finanskostnad er i hovedsak et resultat av positiv gevinst på kortsiktige utlån i GBP og CAD. Konsernet hadde netto valutagevinster på MNOK 21 i 2017 mot netto tap på 70 MNOK i 2016.

Skattekostnad for året var MNOK 198 mot MNOK 339 i 2016. Den effektive skattesatsen på 24,7 prosent for 2017 mot 21,7 prosent for 2016 og skyldes ulike skattesatser mellom landene. Konsernet er i skatteposisjon, og det er avsatt MNOK 157 ved årsskiftet til betalbar skatt (MNOK 172 for 2016). Konsernets årsresultat etter skatt i 2017 var MNOK 601 mot MNOK 1 222 i 2016.

Segmentene

Rogaland

EBIT før verdijustering ble MNOK 393, som tilsvarer NOK 21,70 per kg. Tilsvarende tall for 2016 var MNOK 467 (NOK 25,40 per kg). Det totale slaktevolumet i 2017 var på 18 111 tonn, tilnærmet likt som i 2016. Slaktevolumet har ikke økt i løpet av året, noe som er en konsekvens av å tilpasse seg en ny felles sonestruktur for alle oppdrettsselskapene i området. Det ble også flyttet 1 000 tonn av planlagt slakt i 2017 til 2018. Rogaland slaktet høyere andel i første halvår (67 prosent), enn i andre halvår, noe som ga en positiv effekt på oppnådd pris for denne regionen sammenlignet med Finnmark. Regionen hadde god sjøproduksjon første del av 2017 men økte biologiske utfordringer med PD (Pancreas disease) annet halvår, samt at lavere sjøtemperaturer medførte svakere produksjon og økte kostnader. En underliggende kostnadsøkning på behandlings- og beredskapskostnader for å redusere PD, AGD (amoebic gill disease) og andre biologiske utfordringer, øker produksjonskostnaden. Rogaland bruker leppefisk til å bekjempe lus, noe som har gitt gode resultater i form av lavere lusenivå. Mekanisk behandling (lunket vann) blir også benyttet. Det kreves store ressurser for å holder lusenivået nede. Behovet for mekanisk behandling (lunkent vann) er blitt redusert. Produksjonen på settefiskanlegget har vært tilfredsstillende gjennom året. Utvidelsen av anlegget er ferdigstilt og vil øke smoltkapasiteten fra 500 til 1 300 tonn. Ved gjennomføring av denne utvidelsen, samtidig med investering i Tytlandsvik Aqua AS, vil Rogaland bli selvforsynt med stor smolt.

Finnmark

EBIT før verdijustering ble MNOK 352, tilsvarende NOK 15,40 per kg, mot MNOK 447 (NOK 20,20 per kg) for 2016. Slaktevolumet var på 22 831 tonn, tre prosent høyere enn i 2016. Det ble besluttet å flytte 1 500 tonn av planlagt slakt fra 2017 til 2018. Finnmark hadde en høy andel av årets slaktevolum (75 prosent) siste halvår av 2017. Dette har medført en lavere oppnådd pris grunnet en vesentlig prisreduksjon på over 20 prosent for siste halvdel av 2017. Det var planlagt slaktestopp første halvår for å få økt tilvekst. Svakere inntjening i Finnmark i forhold til Rogaland kan henføres til ulike slaktetidspunkt i forhold til prisutviklingen.

Produksjonen på settefiskanlegget har vært god i 2017, og i tråd med vekststrategien ble det satt ut ti millioner smolt i sjø. Finnmark har fått godkjent to lokaliteter i løpet av året og fikk i tillegg to anlegg ASC sertifisert. Dette gir et godt grunnlag for videre vekst og framtidig slaktevolum.

Lus er en vedvarende utfordring i Finnmark. Både behandlingskostnader og kostnader til forebygging øker og medfører en høyere produksjonskostnad. Konsekvensen med behandling av lus er tapte fôringsdager og redusert vekst. Det har vært lavere sjøtemperaturer gjennom hele 2017, noe som har medført svakere produksjon og økt kostnad. I desember 2016 ble det påvist ILA (infeksiøs lakseanemi) på en lokalitet i Hammerfest. All fisk ble sanert ut tidlig i januar 2017. Tapet ble kostnadsført i 2016. Det har ikke vært påvist nye ILA- utbrudd i 2017.

BC

EBIT før verdijustering ble MNOK 120 (NOK 12,50 per kg), mot MNOK 81 (NOK 7,50 per kg) i 2016. Økningen i 2017 skyles hovedsakelig lavere kostnad på slaktet fisk og bedre tilvekst. Kvaliteten på fisken er i bedring på grunn av færre biologiske utfordringer, noe som videre medfører høyere oppnådd pris. Det å ha produksjonen nær US-markedet er et fortrinn på grunn av rask leveranse og kortere transport. Slaktevolum i 2017 er 9 600 tonn mot 10 716 tonn 2016, noe som tilsvarer en reduksjon på ti prosent. Redusert slaktevolum skyldes lav tilgang på slakteklar biomasse på grunn av lavt utsett av smolt i 2015/2016 og tap av fisk som følge av algeoppblomstring i 2016. Sjøproduksjonen i 2017 har gått svært bra, og tiltakene som ble iverksatt i 2016, har gitt resultater i form av redusert dødelighet. Ved bruk av sensorteknologi er det mulig å analysere hvilken type alge det er, slik at man kan vurdere om det er nødvendig å redusere fôring. Det har vært investert i ringer av plast i stedet for stålmerder, noe som også har gitt positive resultater. Det arbeides videre med å få tillatelse til dette på flere lokaliteter.

Smoltproduksjonen har vært svært tilfredsstillende gjennom 2017. Tiltakene som ble iverksatt med å sikre inntaksvannet, har fungert godt. Det er satt ut 3,9 millioner egenprodusert smolt i sjø i løpet av 2017, noe som er i henhold til strategien for regionen. BC har en backup-løsning for å sikre tilstrekkelig smolt fra eksterne leverandører. Det medfører økt smoltkostnad i forhold til egenproduksjon.

Shetland

EBIT før verdijustering på Shetland ble MNOK 69, tilsvarende NOK 5,70 per kg. Tilsvarende tall for 2016 var MNOK 177 (NOK 13,00 per kg). Styrkingen av det britiske pundet ved utgangen av 2017 ga en negativ effekt på pris. Svak kvalitet, lavere slaktevolum, høy uttakskost på slaktet fisk og høy dødelighet er årsakene for det svake resultatet.

Totalt slaktevolum i 2017 var på 12 056 tonn mot 13 541 tonn i 2016. Reduksjon i slaktevolum med 11 prosent skyldes tap som følge av lakselus og alger. Det ble satt i gang endring av produksjonssyklusen fra 24 til 18 måneder i 2015, noe som også medførte at Shetland hadde lite biomasse ved inngangen til 2017.

Behandling av lus medfører perioder uten fôringsdager og dermed redusert vekst. Rognkjeks og temperert vann (mekanisk avlusing) har gitt gode resultater. Luseskjørt er også tatt i bruk. Tiltakene som har vært satt i verk i løpet av 2017, har vist seg å gi god effekt. Ved utgangen av 2017 var lusenivået historisk lavt.

Det arbeides med å få etablert felles brakkleggingsperioder med andre oppdrettsselskaper for å få redusert de biologiske utfordringene. Ved bruk av avansert teknologi analyseres algene for å få bedre informasjon om hvilke typer alger det er og om hvilke tiltak som må iverksettes. Erfaring og kunnskap fra BC er overført til Shetland. Smoltproduksjonen har gått som planlagt i 2017.

Salg – Ocean Quality (OQ)

All laks i GSF-konsernet blir solgt via OQ. OQ Norge har også ansvar for salget til Bremnes Fryseri AS, herunder fersk, bearbeidet og frossen laks med unntak av merkevaren Salma. All inntjening blir ført tilbake til produsentene og framkommer som en del av EBIT per segment. OQ har i løpet av sju år etablert gode kunderelasjoner, slik at man klarer å utnytte markedet og levere høye marginer tilbake til produsentene. Selv for merkevarer som Skuna Bay, Kvitsøy og Bømlo klarte man i 2017 å øke volum og margin i forhold til tidligere år. OQ håndterer all markedsføring og salgsdistribusjon for produsentene. Ved å etablere selskap både i UK og Canada, har man oppnådd synergieffekter når det gjelder salg av laks med ulik opprinnelse i ulike markeder. Markedet for laks var fordelaktig i 2017, selv om prisene ble svakere enn året før.

Det er en økning i etterspørsel etter høykvalitetsprodukter. Etterspørselen etter ASC-sertifiserte produkter er økende. GSF arbeider med å få flere anlegg i Finnmark sertifisert. OQ selger både til Asia, Europa, USA og Canada. Hovedmarkedet er Europa med 67 prosent, tilsvarende nivå som 2016. De øvrige markedene er Asia, USA og Canada. Totalt solgt volum i 2017 for OQ er 105 500 tonn, mot 98 323 tonn året før.

Espen Engevik har overtatt som daglig leder fra januar 2018, etter at Arne Aarhus sluttet. Styret vil takke Arne Aarhus for hans innsats med å bygge opp selskapet fra etableringen i 2010.

Forskning og utvikling

Konsernet mener at innovasjon og forskning innenfor biologi og teknolog vil være avgjørende for å opprettholde sunne hav og lønnsomt havbruk i tiden fremover og avsetter og benytter ressurser til forskning og utvikling hvert år. Dette skjer gjennom ulike aktiviteter, slik som aktiv deltagelse i styringsgrupper i nasjonale forskningsprosjekter og lokale test- og utprøvingsprosjekter i regionene. Det rapporteres på prosjektene i planen gjennom året. Planen revideres årlig med hensyn til oppsummering av avsluttede prosjekter og eventuelt opptak av nye. Fokuset i GSF sin FoU-strategi er driftsrelaterte og støttende prosjekter for å finne løsninger på biologiske og tekniske utfordringer på kort og/eller lang sikt, noe som igjen skal bidra til å effektivisere den daglige driften av anleggene. Prosjektene er mange og varierte; alt fra forbedring av fiskehelse og -velferd til effektiv drift av store enheter, fôringskontroll og optimalisering av settefiskproduksjon i store resirkuleringsanlegg. Det største prosjektet Konsernet jobber med for tiden, er ferdigstillelse og mulig godkjenning av prosjektet innenfor utviklingskonsesjonsordningen til myndighetene. I 2016 ble det søkt om ti utviklingskonsesjoner i Rogaland, og i desember 2017 kom beskjeden om at prosjektet falt inn under ordningen, men at det krevdes en del tilleggsopplysninger før endelig avgjørelse kunne tas. Dette er nå under utbarbeidelse, og det forventes en avgjørelse i løpet av 2018.

Balanse

Bokført verdi av Konsernets aktiva var MNOK 7 153 per 31. desember 2017, sammenlignet med MNOK 6 768 ved utgangen av 2016. Av dette utgjorde goodwill MNOK 109 og konsesjoner MNOK 1 069. Investeringer i varige driftsmidler er hovedsakelig relatert til utbygging av settefiskanlegget i Rogaland. Utvidelse av settefiskanlegget i Finnmark ble også satt i gang i løpet av året. Det er videre investert i utstyr for beredskap og annet produksjonsutstyr for å ta i bruk de grønne konsesjonene Finnmark har fått tildelt. Virkelig verdijustering av biomasse var positiv, som følge av at forventede fremtidige salgspriser vil overstige påløpte produksjonskostnader.

Konsernets egenkapital var MNOK 3 348 per 31. desember 2017. Tilsvarende for 2016 var MNOK 3 207. Egenkapitalandelen var ved utgangen av året 47 prosent, tilsvarende som for 2016.

Finansiering

Konsernets netto rentebærende gjeld er MNOK 1 764 ved utgangen av 2017. Dette inkluderer factoringgjeld på MNOK 501. For 2016 er tilsvarende tall MNOK 1 400, hvor factoringgjeld utgjorde MNOK 503. Dette er en økning på MNOK 364. Netto rentebærende gjeld i henhold til lånevilkårene er MNOK 1 284 (MNOK 906 i 2016). Banksyndikatet består av Nordea og DNB. Syndikatlånet har en totalramme på MNOK 1 685. Ved utgangen av året er trekkfasiliteten trukket opp med MNOK 300. Terminlånet er nedbetalt med MNOK 90 i 2017. Konsernet benytter seg hovedsakelig av leasing ved investering i nye fôrflåter og annet operativt utstyr. Konsernet har i henhold til banksyndikatavtalen anledning til å trekke MNOK 350 i leasing. Ved utgangen av 2017 utgjorde leasinggjelden MNOK 260. I henhold til lånebetingelsene beregnes egenkapitalen eksklusiv Ocean Quality konsolidert. Egenkapitalandelen er da 52 prosent, tilsvarende som for 2016. Se for øvrig note 27- Hendelser etter balansedagen, for mer informasjon vedrørende signert avtale for ny finansiering.

Kontantstrøm

Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter ble redusert fra MNOK 953 i 2016 til MNOK 709 i 2017, noe som er en reduksjon på MNOK 244. Økningen i arbeidskapitalen er relatert til bygging av biomasse. Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter i 2017 var MNOK 556 mot MNOK 200 i 2016. Investeringer i varige driftsmidler og immaterielle eiendeler utgjorde MNOK 553 mot MNOK 255 i 2016. I tråd med vekststrategien har det vært gjennomført store investeringer for å øke produksjonen av egen smolt. Netto kontantstrøm fra finansiering var MNOK -384 mot MNOK -645 i 2016. Det har vært opptrekk av trekkfasilitetene, som nevnt under finansiering. Formålet var å finansiere oppbygging av biomasse og investeringene. Det ble utbetalt utbytte med MNOK 474 i 2017, hvorav MNOK 33 er fra OQ til ikke-kontrollerende eierinteresser. Dette gir en negativ kontantstrøm fra finansiering. Nettoendring i kontantekvivalenter er MNOK -231. Disponibel kontantbeholdning var MNOK 272 per 31. desember 2017.

Risiko og risikostyring

GSF er utsatt for risiko knyttet til flere forhold som biologisk produksjon, endringer i laksepris, kontraktsrisiko knyttet til at kontrakten blir brutt fordi leveransen ikke kan oppfylles, politisk risiko for handelshindringer, samt ulike typer finansiell risiko som endringer i valutakurser, renter og likviditet.

GSF sin internkontroll og risikosituasjon er under kontinuerlig observasjon og forbedring. Det er viktig å påse at interne rutiner etterleves, noe som er med på å redusere ulike typer risiko. Arbeidet har høy prioritet.

Ledelsen har etablert et rammeverk for å styre og eliminere mest mulig av den risikoen som kan hindre at Konsernet når sine mål. For mer utfyllende informasjon viser vi til dokumentet om prinsipper for eierstyring og selskapsledelse.

En nærmere omtale av viktige risikoer for konsernet følger nedenfor.

Finansiell risiko

Konsernet driver innenfor en bransje med høy volatilitet som medfører økt finansiell risiko. I 2017 har det vært et godt finansmarked for oppdrettsbransjen, med god tilgang til likviditet i markedet. Finansiell og kontraktsmessig sikring vurderes løpende i kombinasjon med driftsmessige tiltak. Ledelsen utarbeider rullerende likviditetsprognoser som går over fem år. Det legges til grunn konservative lakseprisforutsetninger, og man beregner likviditetsbehovet med dette som utgangspunkt. Det er denne prognosen som ligger til grunn for behovet for finansieringsramme. Ved utgangen av 2017 har Konsernet MNOK 672 i tilgjengelig likviditet. Av dette utgjør ubenyttet kredittfasilitet MNOK 400. Konsernets finansielle stilling er god ved årsskiftet. Den langsiktige finansieringen inkluderer en revolverkreditt på totalt MNOK 700. Revolverkreditten er fleksibel, da man kan trekke opp innenfor en måned eller en lengre periode, avhengig av GSFs behov for likviditet.

Valutarisiko

Ved omregning av utenlandske datterselskapers resultatregnskap og balanse har Konsernet sin største eksponering mot CAD og GBP. Hovedstrategien er å redusere valutarisiko gjennom finansiering av virksomheten i lokal valuta. Alle langsiktige lån til datterselskapene fra mor er i lokal valuta. Langsiktige lån til datterselskapene blir betraktet som nettoinvestering, da lånene ikke skal tilbakebetales til mor. Datterselskapene vil ha behov for langsiktig finansiering i all fremtid. Valutaeffekt av nettoinvestering inngår i utvidet resultat (OCI) i Konsernet.

Inntektene fra de norske regionene er i NOK, og valutarisikoen er overført til salgsselskapene. Det samme gjelder for Shetland og BC. BC selger i CAD til salgsselskapet, som videre sikrer seg mot valutasvingninger i forhold til CAD/USD. Ocean Quality AS sikrer også valuta i forhold til EUR/NOK og USD/NOK, samt annen valuta som det er behov for. Ved årsskiftet er det inngått kontrakter med varighet til første kvartal 2019. Langsiktige valutakontrakter er sikringsinstrument, hvor urealisert endring blir ført via utvidet resultat (OCI) i konsernet. Valutasituasjonen blir løpende vurdert opp mot volatiliteten i valutaene. Den gjenværende nettoeksponeringen overvåkes løpende. Vi viser til note 3 for nærmere informasjon.

Renterisiko

GSF er eksponert mot renterisiko gjennom sine låneaktiviteter og er utsatt for varierende rentenivåer i finansieringen av virksomhetene i alle regioner. Eksisterende lån er inngått med flytende rente. Det er imidlertid inngått egne renteswapavtaler for å redusere renterisikoen. GSF har en policy om at en viss prosent av Konsernets rentebærende gjeld til enhver tid skal være sikret gjennom renteswapavtaler. En gitt andel skal være flytende, mens man for en resterende andel skal vurdere hvorvidt man skal sikre eller ikke. Renteswapavtalen endres i forhold til 3-måneders NIBOR.

Likviditetsrisiko

Konsernets egenkapitalandel er 47 prosent ved utgangen av 2017, det samme som ved utgangen av 2016. Rentebærende gjeld har økt på grunn av redusert inntjening og oppbygging av biomasse, samt utbetaling av utbytte. Det har også vært gjennomført store investeringer i løpet av året, hvilket har medført økt opptrekk. Ocean Quality har inngått avtaler med factoringselskap for Norge og UK, noe som innebærer at kredittforsikrede kundefordringer overføres til factoringselskap. Dette sikrer selskapene tidlig oppgjør på kundefordringene. Dette er en finansieringsordning, da factoringselskapet ikke overtar det vesentligste av kredittrisikoen. Ledelsen overvåker GSF sin likviditetsreserve bestående av lånefasilitet og bankinnskudd, samt kontantekvivalenter basert på forventede kontantstrømmer. Dette blir utført på konsernnivå i samarbeid med regionene. Ledelsen og styret arbeider for å opprettholde en høy egenkapitalandel for å være godt rustet mot finansielle og operasjonelle utfordringer. Med henblikk på bransjens dynamiske natur har GSF som mål å opprettholde fleksibiliteten i finansieringen.

Operasjonell risiko

Håndteringen av den operasjonelle risikoen er en sentral faktor for å ha god kontroll på selskapets drift. Bokført verdi av levende fisk i balansen ved årsskiftet var MNOK 2 698. For 2017 har fokus vært på opplæring av ansatte og gode interne rutiner for å redusere den operasjonelle risikoen knyttet til biologi. I BC har iverksatte tiltak bidratt til økt vekst og høyere stående biomasse. 2017 var imidlertid ikke fritt for biologiske hendelser med negativ effekt på balanseførte verdier, da både PD, lus og alger fortsetter å skape utfordringer. Det ble i 2017 satt i gang en digitaliseringsprosess for hele konsernet som skal bidra til driftsforbedringer. Ved å ta i bruk sensorbasert teknologi håper man å redusere algeproblemene i BC og på Shetland. I BC har man også installert utstyr for å pumpe kaldt vann opp fra dypere sjø for å forbedre sirkulasjonen i sjøen der anleggene ligger. På Shetland er overgang til 18-måneders produksjonssyklus ett tiltak for å redusere lus- og algeproblematikk, felles brakkleggingsperioder er et annet.

Fokus er endret fra medikamentell til mekanisk behandling avlus. Rensefisk er et viktig virkemiddel i kampen mot lus, som har vist seg å gi gode resultater i Rogaland og på Shetland.

Konsernet har nulltoleranse for rømming som policy. I 2017 var det ingen tilfeller av rømming.

For ytterligere omtale av finansiell risiko henvises til note 3 i konsernregnskapet.

Bærekraftsrapport

GSFs fokus er bærekraftig bruk av naturen, og GSFs mål går videre enn kortsiktig lønnsomhet. Visjonen «Rooted in nature – farming the ocean for a better future» beskriver hvordan vi ønsker å utgjøre en forskjell. GSF er opptatt av å bidra til lokalsamfunnene hvor Konsernet driver sin virksomhet, og vi arbeider systematisk med å skape troverdighet i de lokalsamfunn hvor vi er til stede. GSF deltar aktivt i industriens engasjement for å fremme bærekraftig lakseoppdrett, herunder Global Salmon Initiative (GSI) og Norwegian Center of expertise's Aqua Cloud projekt. GSF har gitt sin tilslutning til FNs Global Compact og vil gjøre sitt beste for å drive GSF sin virksomhet i tråd med FNs prinsipper og derigjennom bidra til å nå FNs bærekraftsmål. I løpet av 2018 vil Konsernet inkorporere bærekraftsmål i en ny bærekraftsstrategi som knytter visjon til mål og tiltak.

I 2013 gjennomførte Konsernet en vurdering for å tydeliggjøre prioriterte områder for bærekraft, som skal følges opp videre. Prioriteringen skal sikre at vår innsats svarer til våre viktigste interessenters forventninger til oss, og at innsatsen samtidig er ressurseffektiv med tanke på vår strategi og langsiktige verdiskaping. Prioriteringen har også hensyntatt våre langsiktige forpliktelser gjennom GSI. Fra og med 2016 er bærekraftsrapporten revidert basert på GSI-håndbok i henhold til standard ISAE 3000. For 2017 er det for første gang utarbeidet ett klimagassregnskap som kartlegger klimgassutslippene til GSF.

Medarbeidere

Av Konsernets 781 ansatte ved utgangen av 2017 var 445 i Norge, 186 på Shetland og 150 i Canada. Morselskapet hadde ved årsskiftet 21 ansatte på hovedkontoret i Bergen, hvorav tre menn og en kvinne i konsernledelsen.

Konsernet har overvekt av mannlige ledere og medarbeidere. Totalt 619 menn og 162 kvinner er ansatt i Konsernet. Medarbeiderpolicyen er å legge forholdene til rette for å beholde og tiltrekke seg kvalifiserte medarbeidere av begge kjønn.

At Konsernet er et internasjonalt konsern, gjenspeiles også i det faktum at det er totalt 142 ansatte med opprinnelse fra annen nasjonalitet enn det landet de arbeider i, og disse har bakgrunn fra 39 ulike land. Det aksepteres ingen diskriminering basert på kjønn, religion, kulturell og etnisk bakgrunn, funksjonshemming eller andre områder. Målet er å drive virksomheten basert på likhet og respekt. Med tanke på menneskerettigheter og likebehandling er vi ikke utsatt for betydelig risiko. Det jobbes fokusert for å sikre likebehandling og unngå diskriminering.

Korttidssykefraværet var 1,51 prosent og langtidssykefraværet 1,71 prosent for Konsernet i 2017. For morselskapet var korttidssykefraværet 0,80 prosent og langtidssykefraværet 0,20 prosent.

Viser til bærekraftsrapporten under avsnitt om medarbeideres helse, sikkerhet og arbeidsmiljø for informasjon om skader og ulykker og om miljøpåvirkning av konsernets produksjon.

All forvaltning av menneskelige ressurser blir håndtert lokalt i henhold til lokale regler og instrukser og i samsvar med interne retningslinjer for Konsernet. Arbeidsmiljøet i Konsernet vurderes som godt, samtidig som det arbeides aktivt for å redusere sykefravær og skader. Videre arbeides det med å styrke globale rutiner og retningslinjer for HR- og HMS-arbeid for Konsernet. GSF har iverksatt et prosjekt for å klargjøre organsiasjonen på GDPR (The General Data Protection Regulation) som trer i kraft fra mai 2018. Det er i gang med å utvikle policy og retningslinjer for data sikkerhet og personvern som skal gjelde for alle våre ansatte.

I 2017 var selskapet 25 år, og det ble feiret med en jubileumsfest hvor ny visjon og nye verdier ble lansert. GSF sine verdier; «Open, Ambitious and Caring» beskriver de egenskapene GSF tror er nødvendige for å levere resultater. Verdiene beskriver hva selskapets ansatte kan forvente av hverandre og hva andre kan forvente av GSF. I perioden før jubiléet var det aktiv deltakelse fra alle regioner med å bli kjent med de nye verdiene, hva de står for og hva de betyr for hver enkelt. Alle ansatte har vært med på denne reisen med å definere innholdet i verdiene via diskusjoner i arbeidsgrupper i samtlige regioner. Via denne reisen har ansatte bidradd til å bygge felles prestasjonskultur.

Styret vil gi honnør til de ansatte for godt arbeid i året som har gått.

Grieg Seafood ASA

Morselskapets årsregnskap er avlagt i henhold til norske regnskapsprinsipper (NGAAP).

Selskapet oppnådde et driftsresultat på MNOK -45 i 2017 (MNOK -52 i 2016). Økt driftsresultat skyldes i hovedsak lavere kostnad ved utløsning av opsjoner i 2017 enn i 2016. Selskapet har lån til døtre i utenlandsk valuta. Styrket GBP mot NOK gjennom 2017 har gitt en netto agio på MNOK 22 mot disagio på MNOK 67 i 2016. Det er i 2017 inntektsført utbytte fra OQ med MNOK 25 (MNOK 8) og konsernbidrag fra datterselskaper på MNOK 535 (MNOK 725), noe som bidrar til det positive finansresultatet. Rentekostnader er redusert sammenlignet med 2016 på grunn av god likviditet og oppfylte covenantskrav gjennom hele 2017, som gir positiv uttelling på rentemarginen.

Det har vært utbetalt utbytte på totalt NOK 4,00 per aksje (MNOK 442), ved bruk av fullmakt fra generalforsamlingen. Utbytte er utbetalt på grunnlag av 2016-regnskapet. Egenkapitalandelen er 41 prosent (35 prosent) ved årsskiftet.

Morselskapet hadde en netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter på MNOK -120 i 2017 mot MNOK -175 i 2016. Kontantstrøm fra investeringsaktivitet er på MNOK 610 (MNOK 467). Økningen skyldes økt innlån fra datterselskap i 2017. Netto kontantstrøm fra finansieringsaktivitet er MNOK -715 (MNOK -124). I 2017 har det vært utbetalt utbytte og nedbetalt lån til datterselskapene. Det er en nettoendring i kontantekvivalenter på MNOK -226.

Disponibel kontantbeholdning var MNOK 157 per 31. desember 2017.

Disponering av årets resultat i Grieg Seafood ASA

Konsernets mål er å yte en konkurransedyktig avkastning på investert kapital til aksjonærene gjennom utdeling av utbytte og økning av aksjekursen.

Konsernets utbyttestrategi er at utbyttet over en periode på flere år i gjennomsnitt skal utgjøre 25-35 prosent av konsernets resultat etter skatt, justert for resultateffekt av virkelig verdijustering av biomasse. Styret vil foreslå et utbytte på NOK 2,00 pr aksje for 2017 og samtidig be generalforsamlingen om å videreføre fullmakten fra 2017.

Morselskapet Grieg Seafood ASA hadde et årsoverskudd for 2017 på MNOK 421. Styret foreslår overfor generalforsamlingen at Selskapets overskudd disponeres slik:

Fortsatt drift

Det utarbeides prognoser som viser en positiv og god kontantstrøm basert på konservative forutsetninger for lakseprisen. Det er fortsatt høy etterspørsel etter laks og lav tilbuds- og kapasitetsvekst både i Norge og Chile. Et sterkt marked i tiden framover er absolutt forventet. Det er fortsatt en positiv trend både i Europa, Asia og USA om å spise mer fisk som forventes å bidra til en positiv kontantstrøm.

Konsernet har mer biomasse i sjø ved utgangen av 2017 enn året før, noe som er et godt utgangspunkt for økt slaktevolum i 2018. Kostnadsnivået i 2017 er høyere enn forrige år på grunn av biologiske utfordringer, spesielt på Shetland, og økt beredskap. Man forventer at kostnadene samlet sett vil falle utover 2018.

Det er også satt i gang flere tiltak, som en felles 3-måneders områdebrakklegging på Shetland, noe som også er gjennomført i Rogaland. Bruk av ny teknologi for overvåking av alger og å være i beredskap, er viktig for å sette i gang de rette tiltakene raskt. Oksygenutstyr som bidrar til bedre sirkulasjon i vannet og overvåkningsutstyr for bedre fôringseffektivitet har gitt svært gode resultater i BC. Erfaring fra BC vil bli overført til Shetland.

I Rogaland blir utvidelsen av smoltanlegget fullført med igangsetting av anlegget i begynnelsen av 2018. Dette vil mer enn doble produksjonskapasiteten på dette anlegget. Utvidelse av settefiskanlegget i Finnmark er under bygging, og vil bli ferdigstilt høsten 2018.

God kontantstrøm både i 2016 og 2017 har gitt et godt utgangspunkt når det gjelder å betjene gjeld. Ved begynnelsen av 2018 har GSF fått etablert en ny finansiering. Dette for å forsikre seg at konsernet har tilstrekkelig finansiering til å gjennomføre sine planer.

Styret mener at regnskapet gir et riktig bilde av Konsernets eiendeler og gjeld, finansielle posisjon og finansielle resultater. Basert på ovenstående redegjørelse for Konsernets resultat og stilling, bekrefter styret i samsvar med norsk regnskapslov at årsregnskapet er utarbeidet under forutsetning om fortsatt drift, og at denne forutsetningen er til stede.

Utviklingen etter årsskiftet

I tråd med Konsernets vekststrategi har GSF reforhandlet syndikatlånet før opprinnelig forfall i 2019. Vekstmålene innebærer blant annet økt smoltkapasitet og nye lokaliteter, noe som vil medføre økt arbeidskapitalbehov. Konsernets totale bankramme øker fra MNOK 1 685 til MNOK 1 700 og MEUR 60. Dette innebærer blant annet at dagens revolverfasilitet øker fra MNOK 700 til MNOK 1 000. I tillegg er det innvilget kassekreditt på MNOK 100. Avtalen har en løpetid på fem år.

Når det gjelder fôrprisene, er det en prisøkning i 2018 grunnet mangel på marine råvarer, forsterket i Norge av svak valuta. En fortsatt presset situasjon på både marine- og vegetabilske råvarer gjør at vi forventer en ytterligere prisøkning utover i 2018.

Innledningsvis i 2018 gikk lakseprisene noe ned, men i begynnelsen av andre kvartal er de tilbake på nivå med de rekordhøye prisene i 2017. Økt tilbud av laks i markedet var årsaken til reduksjon i prisene i januar.

Det kalde været i Europa har medført økt dødelighet ved behandling av fisk for lus. Dette gjelder for Norge og Shetland. Kaldere sjøtemperaturer har gitt lavere vekst enn normalt i begynnelsen av 2018.

Shetland hadde en rømming av fisk på 21 700 individer i begynnelsen av 2018. Dette utgjør ca. MNOK 2 i kostnad for tapt fisk.

Det er budsjettert med lavt slaktevolum første kvartal i 2018. Dette er for å sikre mest mulig biomasse når man går inn i sommeren, som er den viktigste vekstperioden. Lavt slaktevolum vil imidlertid føre til høye kostnader per kilo. Ved utslakting av fisk fra Rogaland har kvaliteten vært svakere enn forventet på grunn av PD. Det har gitt reduserte priser og lavere slaktevolum enn forutsatt.

I  januar  mottok Ocean Quality AS et vedtak fra Mattilsynet om stans i all eksport av norsk laks fra selskapet til Kina. Etter det Ocean Quality AS kjenner til, kan enkeltpersoner i selskapet, i strid med interne retningslinjer, ha gjenbrukt tidligere egenerklæringer. En fullstendig gjennomgang av rutiner og systemer for eksport for å finne ut hvordan dette kunne skje, ble iverksatt umiddelbart.  Nye kontroller og forsterkede rutiner er iverksatt. GSF har nulltoleranse for denne type avvik. Det vises til note 27 i årsregnskapet for ytterligere informasjon.

Fremtidsutsikter

Resultatene i oppdrettsbransjen er volatile, og det vil alltid være usikkerhet knyttet til vurderinger av fremtidige forhold. Det forventes en global økning av salg av atlantisk oppdrettslaks i 2018, og man ser allerede en betydelig høyere aktivitet i markedet. Det er et større lager av frossen fisk ved inngangen til 2018, men man forventer at markedet vil kunne absorbere økt tilbud av laks. Det har vært en kald vinter i Norge, samt en algeoppblomstring i Chile som reduserer tilbudssiden på kort sikt. Samtidig har etterspørselen tatt seg opp igjen i første kvartal 2018. Prisen for 2018 forventes å bli lavere enn snittprisen for året 2017. Ved inngangen til andre kvartal er prisene oppe på 2017-nivå, noe som er høyere enn forventet ved inngangen til 2018. Det forventes mer slaktevolum utover høsten og dermed lavere laksepriser i andre halvår. Den amerikanske og kanadiske dollaren har svekket seg mot den norske kronen, men EUR er fortsatt sterk mot NOK. I Asia er etterspørselen etter laks økende. Dette er et kontinent med økt befolkningsvekst og en økende middelklasse som ønsker å kjøpe mat med høy kvalitet. Her ligger det et stort potensiale for laks. Det er også økende etterspørsel etter laks i USA og Europa, med mer fokus på å spise sunn og bærekraftig mat.

I Norge er det fra 2018 innført et nytt system for hvordan framtidig vekst skal reguleres. Det nye systemet er omtalt som «trafikklyssystemet». Landet deles inn i 13 nye produksjonsområder langs kysten. Man får mulighet til å vokse inntil 6 prosent avhengig av områdets miljømessige bærekraft. Påvirkningen av lakselus på vill laksefisk er her definert som en miljøindikator. Produksjonsområdet vil ut fra dette bli vurdert som akseptabelt, moderat eller uakseptabelt. Rogaland er i et gult område, noe som medfører at man ikke kan øke produksjonen. Desto viktigere blir det å ha storsmolt for å redusere antall måneder i sjø og ha nok tilgjengelig smolt. Utvidelse av egne anlegg og investeringen i Tytlandsvik Aqua AS skal bidra til å oppfylle dette.

For Finnmark er situasjonen mye bedre, da lokalitetene er i et grønt område. I den forbindelse har GSF kjøpt vekstkonsesjoner i begynnelsen av januar 2018 for MNOK 57. Økningen utgjør 470 tonn. Som et ledd i å sikre økt smoltproduksjon i Finnmarksregionen er det inngått en samarbeidsavtale med Norway Royal Salmon ASA og Bremnes Seashore AS for produksjon av smolt. Utvidelsen av settefiskanlegget i Finnmark skal være klar så man kan sette ut fisk i sjø i første halvår 2019. Det å være selvforsynt med smolt vil gi lavere kostnader målt per kg. Større smolt er mere robuste og sikrer bedre kvalitet, og vil igjen forbedre biologien i sjøen.

Det er videre et mål at kostnaden skal ned på nivå med et bransjesnitt eller lavere. I den forbindelse er det iverksatt et forbedringsprogram for å se på hvordan ulike drivere i virksomheten henger sammen med resultatene som oppnås. Det fokuseres på tiltak som påvirker hoveddriverne våre. Gjennom digitaliseringsprosjektet i kombinasjon med kunstig intelligens legges det til rette for å utnytte ny teknologi og data for å treffe bedre og mer bærekraftige beslutninger. Begge disse prosjektene forventes å bidra til driftsforbedringer som igjen forventes å gi reduserte kostnader.

GSF sin vekststrategi er å vokse ti prosent per år i perioden 2018-2020. GSF forventer et slaktevolum i 2018 på 80 000 tonn i henhold til eksisterende produksjonsplaner. Dette er en økning på 28 prosent fra 2017. Konsernet har fått nye lokaliteter, og sammen med økt tilgang til smolt vil det være mulig å utnytte eksisterende og nye lisenser bedre. Det har vært satt i gang mange gode tiltak i løpet av 2017 som allerede har vist gode resultater. Samtidig med å arbeide videre med å bygge felles kultur, der alle ansatte vet hvordan egen innsats bidrar til strategisk måloppnåelse basert på GSF sine verdier, har styret positive forventninger til den videre utviklingen av Konsernet.

Erklæring fra styret og daglig leder

Vi erklærer etter beste viten at årsregnskapet for perioden 1. januar til 31. desember 2017 er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder, og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av Konsernet og Konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet. Vi erklærer også at årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til Selskapet og Konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer Selskapet og Konsernet står overfor.

Bergen, 17. april 2018

Styret i Grieg Seafood ASA

GSF 2015 signaturer17