Lakseluskontroll

Lakseluskontroll

Hvorfor er det viktig for oss

Håndtering av lakselus er høyt på agendaen for våre interessenter grunnet mulig negativ innvirkning på villaksbestanden, samt oppdrettslaksens helse og velferd. Behandling av lus er også kostnads- og ressurskrevende og  medfører gjerne lavere produktivitet og kvalitet. Feil håndtering av lakselus kan føre til økt lusepress og resistente lus, som da vil kunne føre til naturlige begrensninger for videre vekst i næringen. Kort sagt er håndtering av lakselus avgjørende for å sikre langsiktig bærekraft for næringen.

Våre hovedprinsipper

Våre lakselusnivåer skal være under norske myndigheters grenseverdier på 0,5 kjønnsmodne hunnlus for alle våre oppdrettsanlegg i Norge, og vi skal jobbe for å ha det som et langsiktig operativt mål i alle regioner. For å sikre at vi er under disse nivåene skal vi jobbe for alltid å være i forkant av luseutviklingen gjennom kontinuerlig overvåking og rask respons. Arbeidet med å bekjempe lus skal også balanseres med et fokus på fiskevelferd, å unngå resistens, samt et hensyn til påvirkning på lokalmiljøet. Vi prioriterer derfor forebyggende metoder og  ikke-kjemiske avlusingsmetoder. For en best mulig felles respons skal vi også ha fokus på lokalt samarbeid, koordinering og åpenhet med andre aktører.

Vår innsats og resultater

En sentral del av arbeidet for å forbygge og behandle lakselus er den myndighetspålagte systematiske overvåkingen av lusenivåer i alle våre oppdrettsanlegg. Laksen sjekkes for lus som hovedprinsipp hver uke ved sjøtemperaturer over 4° Celsius. Ved sjøtemperaturer under 4° Celsius er det tillatt å telle lakselus annenhver uke av hensyn til fiskens helse og velferd. I BC følger vi det nasjonale regelverket, som er tilpasset lusesituasjonen lokalt. Lusetellingene gjøres med et annet intervall og med krav til bevegelige stadier i lusens utvikling. Basert på resultatene fra tellingene settes det i verk tilpassede tiltak. Eksempler på slike tiltak er å gjennomføre lusetelling flere ganger i uken ved høye lusenivåer, samt følsomhetstesting av lakselus populasjonene før behandling startes.

Alle regionene må i tillegg ha en helhetlig plan for lusebekjempelse. I 2017 har vi hatt møter i vår interregionale produksjonssjefsgruppe der lus alltid er tema ved at vi diskuterer beste praksis for å styre og overvåke lusenivåene, inkludert de regionale planene.

Begrenset og rullerende bruk av kjemiske midler er svært viktig i lusebehandlingen, slik at vi unngår resistensutvikling mot tilgjengelige behandlingsmidler, samt begrenser påvirkning på lokalmiljøet. Vi har derfor lagt vekt på å begrense bruken av kjemiske midler, og heller satse sterkere på forebyggende tiltak og ikke medikamentelle behandlinger.

Grieg Seafood Rogaland har god og lang erfaring med bruk av leppefisk. I de andre regionene ligger dessverre ikke de naturlige forholdene til rette for tradisjonell bruk av leppefisk og her tar vi heller andre metoder i bruk. De siste 4-5 årene har vi jobbet med prosjekter for å utvikle bruken av rognkjeks både i Rogaland, Finnmark og på Shetland. Dette arbeider fortsetter systematisk i Finnmark og på Shetland.

I 2017 fikk, Finnmark, Rogaland og Shetland på plass god kapasitet med ikke-medikamentell (lunkent vann), og metoden prioriteres i de situasjonene der det er best.

I tillegg til dette utvider vi bruken av luseskjørt i Finnmark og Shetland. I kombinasjon med rognkjeks har dette vist svært lovende resultater.

I BC er hydrogenperoksid tatt i bruk som behandlingsmetode. Vi samarbeider med andre aktører i regionene der vi opererer for å holde lusenivåene lave.

Figur 6: Lakselus

Voksne hunnlus per laks per måned. Velg region.

Figur 7

Aktive substanser benyttet i badebehandling

Mengden av aktive farmasøytiske ingredienser (API) som brukes (gram) per tonn produsert fisk (LWE).

Figur 8

Aktive substanser benyttet gjennom fôr

Mengden av aktive farmasøytiske ingredienser (API) som brukes (gram) per tonn produsert fisk (LWE).

Figur 6 viser gjennomsnittlig månedlig nivå av kjønnsmodne hunnlus i hver region av Grieg Seafood. Lus er fortsatt en krevende utfordring. I Finnmark og Rogaland klarer vi å holde lusenivåene lave, men det krever store ressurser. På Shetland har vi en situasjon der det generelle lusenivået historisk har vært høyere enn i de andre regionene, men vi ser en flott utvikling mot slutten av 2017. Tiltaksplanen for 2018 legger vekt på å klare å overholde internkravet på 0,5 kjønnsmode hunnlus. Det er til dels store lokale variasjoner.

I BC har lusepressetøkt i 2017, noe som har sammenheng med lite nedbør, men vi ser også  enkelte område med lusepåslag har nedsatt følsomhet for emamektin.  Den positive siden er at vi har fått godkjent bruk av hydrogenperoksid som gir oss økt handlekraft i lusebekjempelsen i BC.

I Rogaland har en kombinasjon av leppefisk og 100% rene nøter bidratt til å opprettholde et lavt lusenivå gjennom sommerhalvåret. God forvaltning av leppefisk har også vært viktig i dette arbeidet. Dette har blant annet inkludert gode tilpasninger av skjul og fôring av leppefisk i perioder med lite lus.

Figur 7 og figur 8 viser mengden av aktive substanser som benyttes henholdsvis i badebehandling og i behandling gjennom fôr for å fjerne lakselusen fra laksen. Shetland har igjen en økning i bruken av bademidler da svak gjellehelse umuliggjør bruken av mekanisk behandling, mens vi faktisk ser en halvering av bruken av emamektin. I Rogaland ser vi at det ikke er brukt bademidler i 2017 og en kraftig reduksjon i bruken av lusebehandlingsmidler tilsatt i fôret. Finnmark på sin side benyttet noe mer bademidler i 2017 (hydrogen peroksid omfattes ikke av statistikken) enn året før, mens lusemidler tilsatt i fôret var svært lavt. BC har lite lusebehandling, noe som skyldes en bevisst begrensning i antallet behandlinger per år for å redusere risikoen for at lakselusen blir resistent mot det mest brukte virkemiddelet. Nytt i 2017 er at BC har tatt i bruk hydrogenperoksid.   

Våre ambisjoner og mål

Vi har satt oss som mål å aldri ha mer enn gjennomsnittlig 0,5 kjønnsmodne hunnlus per laks på en lokalitet. Selv om dette er strengere enn kravet til lokaliteter utenfor Norge, ønsker vi å jobbe mot det samme målet i hele konsernet, også i BC og på Shetland. For grønne konsesjoner i Finnmark er målet så lavt som 0,25 kjønnsmodne lus. I tillegg har vi et overordnet mål om 50% reduksjon i antall medisinske behandlinger i løpet av perioden 2015-2018. Vi vil ha en grundig gjennomgang/status av dette i løpet av året.

For å sikre at vi oppnår vårt mål om å bekjempe lus, og samtidig unngå resistens, skal vi i tiden fremover fortsette å gjennomføre praksis slik at vi får de mest effektive behandlingene. I dette arbeidet vil vi ha fokus på ikke-kjemiske behandlinger. Vi har derfor skaffet oss betydelig økt kapasitet av såkalt termisk behandling (lunkent vann) ved å ha tilgjengelig Thermolicer i de tre mest utsatte regionene; Finnmark, Shetland og Rogaland.  I tillegg til det kommer vi til ytterligere å øke bruken av luseskjørt i Finnmark og på Shetland, samt å vurdere enkelte lokaliteter i Rogaland. Vi vil i tillegg til dette jobbe videre med å få rognkjeks til å bli en mer effektiv lusespiser. Vi har fortsatt luselasere på et anlegg i Rogaland for uttesting  av teknologien i full skala.

Grieg Seafood er også med i en næringslivsklynge i Bergen, NCE, der det nå er godt i gang med et pilotprosjekt der man ved hjelp av innsamling av store mengder data og tilstrekkelig datakraft skal benytte «big-data»-metodikk for å se om man kan finne nye innfallsvinkler for å bekjempe lus mer effektivt.